Leaving on a jet-plane, dont know when I’ll be back again..

Da leste jeg nettopp paa nyhetene at statsministeren i Thailand har gaatt av og at flyplassdemonstrantene reiser derifra! Saa da lettet mitt noe nedmuntret sinn seg en smule og jeg oeyner et haap om aa reise hjem likevel.

Vanligvis naar jeg er paa tur graater jeg naar turen er over, men naar jeg hoerer bomber gaa av i gatene om natten rasler det litt i hjemlengselen likevel. Det “morsomme” med disse smellene om natten er at naar man spoer noen av thaiene om d dagen etter er de helt uforstaande til spm og bare smiler, noe som gjoer d hele enda litt mer creapy. Det er liksom ikke en hemmelighet at det er uenigheter, men “nei de aner ikke hva jeg snakker om” el “nei de hoerte ingenting”. Nesten litt saann Trumanshow aktig… Skummelt! 

Saa frem til jeg vet om naar (ikke hvis, johoo) jeg faar fly hjem saa jobber jeg med brunfargen, lager julekalender og kloer paa de 100ognils myggstikkene jeg har sentrert paa anklene.

Saa siste utfordringen foer jeg drar blir aa unngaa aa havne mellom noen aggrisive gule og roedskjortede thaier, ta paa meg prutefjeset og ikke gi meg denne gangen,legge en plan for hvordan jeg skal holde ut kulden hjemme (jeg fryser her nede ogsaa, naar solen gaar bort og gradestokken kryper under 26 grader maa jeg ta paa en jakke..brrr..)

Sees forhaapentligvis neste uke

 LEV VELL